Supernova — February 28, 2019

Supernova

 

Et supernova er en dramatisk reaksjon som oppstår etter døden av en stjerne. Hvis en stjerne har gått tom for stoffer å fusjonere, klarer den ikke å overleve under sin egen vekt. All denne tette massen og energien gir universet muligheten til å danne tyngre stoffer.

Bilderesultat for supernovaDenne veldig kompakte massen er altfor tett og må dytte ut mye av det. Denne sprutingen av masse og lys kalles for supernovaet. Denne forte kollapsen av astronomiske mengder av masse skaper så mye energi at den kan bli opp til ti millioner ganger lysere en vår sol, og ofte er det så sterkt at vi kan se det på jorden. Cirka 2 til 3 eksplosjoner er synlige med et menneske-øye.

Etter eksplosjonen oppstår det nye fenomener. Avhengig av massen, kan nøytronstjerner eller svarte hull kan være resultatet. Men ikke alle stjerner kan skape supernovaer. Grensen for at det skal skje er at massen til sola må cirka være 1,4 ganger så stor som vår egen sol.

I hovedsak er et supernova en eksplosjon ved slutten av solen sitt liv. I denne eksplosjonen genereres det så mye energi fra fusjon og kan lyse opp store deler av en galakse. I tillegg kommer det tyngre stoffer som bare kan oppstå under disse omstendighetene.

https://illvit.no/universet/stjerner/hva-er-en-supernova
https://snl.no/supernova

Uranus —

Uranus

Uranus er den 7. av planetene regnet fra Solen. Dens ekvatorradius er 25 560 km, 4 ganger større enn Jordens, men densiteten er knapt fjerdeparten av Jordens. Uranus er i likhet med Jupiter, Saturn og Neptun en gassplanet. Middelavstanden fra Solen er 2 871 millioner kilometer, eller 19 ganger Jordens avstand.

Middelavstand fra Solen 2871 mill. km
Banens eksentrisitet 0,046
Banens ekliptikkhelning 0,77°
Ekvatorradius (Jorden = 1) 4,007
Masse (Jorden = 1) 14,4
Midlere densitet 1,29 g/cm3
Midlere overflatetemp. ca. –210 °C
Siderisk omløpstid 84,01 år
Rotasjonstid 17,24 t
Aksehelning 98°
Solen — February 8, 2019

Solen

Solen er det største objektet i vårt solsystem. Gjennom fusjon, har en cumulus av hydrogen kollapset til en ball under sin egen tyngdekraft og formet tyngre stoffer som oksygen, nitrogen og helium. På grunn av at dens vekt er så stor sammenliknet med planetene som går i bane rundt den, ligger massen til solsystemet vårt sentrert i sola.

Overflaten til sola er seks tusen grader kelvin. Med all denne energien varmer den på jorden vår slik at organismer kan eksistere her. I tillegg gir den oss masse sollys og energi som blir absorbert av solcelle panel, men sammen med alle disse positive egenskapene, skyter den ut masse UV-lys og radioaktive fotoner som kan medføre endringer i ditt DNA.

Diameter: 1,392 millioner kilometer.

Masse: 2*10^27 tonn.

Rotasjons tid ved ekvator: 26,8 døgn.

Gjennomsnittlig tetthet: 1,41 g/cm^3

Alder: mer enn 4,5 milliarder.