Solenergi — February 15, 2018

Solenergi

Siden slutten 18-hundretallet har jordoverflaten temperatur økt med 0,8 grader celsius. IPCC regner med at lufttemperaturen vil øke mellom 1,4 til 5,8 grader celsius fra 1990 til 2100. Nesten alle forskere legger skylden på oss mennesker. Vi mennesker slipper ut massevis av drivhusgassen CO2 ut i atmosfæren gjennom ikke-fornybare energityper. Når sollys kommer inn i atmosfæren treffer det bakken og sprettes ut igjen, CO2 er en hindring som holder fotoner i atmosfæren. Dette gjør den varm, men hvis vi direkte henter energien vår ifra vår største energikilde (solen) gjennom en miljøvennlig og fornybar måte, minker vi effekten til global oppvarming.Bilderesultat for fotoelektrisk effekt

Solcellepanel utnytter den fotoelektriske effekten. Silisium har en fin egenskap: Når fotoner treffer stoffer, spretter elektroner av atomet. Disse løse elektronene bruker vi til å skape elektrisitet som i 2016 sørget for cirka en million amerikanere.

Teknologi som solcellepanel er et flott alternativ til energitype. Panelene gir ingen utslipp og hvis de er på toppen av hus er de også helt miljøvennlige. Det vil si at det ikke forstyrrer noen slags type form for organisme, plante eller økosystem.

Men for uutviklede land er dette tallet lavere. Dette kan skyldes på solcellepanelets høye pris. De har ikke nok penger til å kunne investere i slike luksuriøse og miljøvennlige energityper. De fleste uutviklede land har heller ikke nok penger til å forske på denne nye energitypen. I tillegg er panelene veldig ineffektive: de beste solcellepanelene i utviklede land kan kun trekke ut 40% av solens energi.

Jeg mener at det er fint med solenergi, og man burde absolutt støtte for mer bruk av det. Men vi kan ikke forvente av fattige land til å gå 100% miljøvennlig med teknologien vi har og kostnaden som panelene har.

Kilder:

https://snl.no/klimaendringer

https://snl.no/drivhuseffekten

Ionebindinger — February 2, 2018

Ionebindinger

I kjemi finnes dannes kjemiske bindinger gjennom tre hovedtyper bindinger: elektronparkbinding, metallbinding og ionebinding. Ionebindinger skjer som oftest mellom metaller og ikke-metaller.

Dannelsen av av salter skjer imellom to eller flere atomer. Et av atomet stjeler ett eller flere elektroner fra et annet atom for å kunne fylle opp det ytterste skallet, for det er atomets mening med livet. Dette betyr at vi kan bruke oktettregelens konsept på ionebindinger. Da vil begge atomene enten ha flere elektroner enn protoner, eller flere protoner enn elektroner. Et asymmetrisk forhold mellom disse to partiklene blir kalt for ioner. Det er den magnetiske tiltrekningen mellom dem som skaper salter. Bilderesultat for ionebinding

Et kjent eksempel på et salt er bordsalt. Bordsalt sin kjemiske formel er NaCl (natriumklorid). Bildet til høyre er en illustrasjon. Natriumatomet er et generøst atom. Den er villig til å gi fra seg et elektron til klor. Overførselen av elektroner kalles elektronoverføring. Da blir natrium et positivt ion og klor blir et negativt ion. Som alle vet tiltrekkes positive og negative magneter seg sammen. Na+Cl

Forskjellen mellom ionebindinger og kovalentebindinger er elektronoverføringen. Ionebindiner skjer bare imellom ikke-metaller og metaller.

Kilder:

https://snl.no/ionebinding

https://sites.google.com/a/randabergskolen.no/naturfag-9-trinn/Gruppe1/atomer/ionebinding